har bare én ting å si om amerikansk “fotball”:
Godt nytt år!
Hoi, nå er det lenge siden jeg har skrevet her! Desember og Januar forsvant egentlig i den døs av sykdom, bortsett fra noen små lyspunkter her og der.
Desember brakte med seg det største konsertøyeblikket jeg har hatt på mange mange år, noe som resulterte i en mnd i senga, men så enormt verdt det!! Fikk ENDELIG se Kasabian live, noe jeg egentlig har prøvd en fire-fem ganger før, men noe har alltid kommet i veien. Sist gang på Hove i fjor sommer :p Men nå, fikk jeg ENDELIG se dem live, og herregud var det verdt ventetida! 2 mnd etter har jeg fortsatt ikke landet, men svever rundt på rosa forelskede musikkskyer.
Jeg fikk krøket meg hjem til foreldrene mine til jul og tilbrakgte mesteparten av tiden der sovende, men fikk noen fine kvelder både med familie og venner. Dro hjem til Oslo midt i romjula for å rekke å komme meg på beina til nyttårsaften, men det funket ikke, så den ble tilbragt alene i sofaen, mens jeg gjenopplevde Kasabiankonserten på internett – de spilte live fra O2-arena i London ved midnatt – så jeg var happy camper likevel jeg! Dessuten snødde det så i Oslo at man så ikke rakettene uansett :p
Feiret bursdagen min med venner her hjemme i midten av januar, men jaget hjem overnattingsgjestene i 23-tida fordi jeg var helt utslått. Fin vertinne ja! Men fikk da iallfall kommet igang på kjøkkenet igjen, med den nye kjøkkenmaskina mi som jeg fikk til jul. Lagde verdens tøffeste kake. Iallfall hvis du er anglofil eller Boosh-fan, sånn som meg:
Og med de beste vennene i hele verden var det en fantastisk morsom kveld :D Verdt de neste ukene i haltende form. Var på konsert med broren og søsteren min + hennes samboer, og så Oslo Filharmonien spille Star Wars soundtracket.
Tilbragte forrige uke og helgen i Hamar, og feiret restene av bursdagen min, pappa sin, og en venninnes.. Og bakte vintercupcakes som del av gaven til venninnen min:
Veldig gøy å ha kommet igang med baking igjen jah! ^_^
Nå er jeg tilbake i Oslo og skal være snill jente og ikke gjøre stort de neste ukene. Bare høre på musikk. Blant annet denne låta som nok kommer til å gjøre det stort på listene om en stund – og gjøre noen lykkelige, og drive andre fra vettet:
imorgen begynner vinteren på ordentlig, selv om det nesten er varmere ute nå enn det var i sommer. I Trondheim har nettene i november faktisk VÆRT varmere enn nettene i juli! Naturen er rar. Jeg har sakte men sikkert kommet meg på bena igjen. Halsbetennelsen og streptokokkene er borte. Bihulebetennelsen sitter fast enda, men den får bare klare seg selv. Kuren er ferdig og jeg orker ikke å dra til legen igjen enda. Får se om det blir verre eller om det ordner seg selv.
På søndag var jeg en liten tur i byen og så på at de tente julegranen på Universitetsplassen, og veddet litt med venner på om den ble stående eller ville blåse overende. Stående ble den, om enn litt skeiv. Etterpå gikk vi litt rundt på det (tragiske) julemarkedet i Spikersuppa (vil ha tilbake det på Rådhusplassen, det var såååå mye bedre!), og prøvde på litt av tingene vi fant der!
Uglybugly gule skinnhandsker *grøsser*
Også fant vi oss Stroopwafels! Omnom!
Ellers har jeg pyntet litt til advent i leiligheten, lilla everywhere! Men julestemningen, den har uteblitt. Må ha snø til slikt! Selv om det hjelper at The Killers har sluppet årets julesingel, The Cowboys’ Christmas Ball :D :D
Hjelpe meg!! O_o
Det gikk ok etter Fleet Foxes-konserten, litt forverring, men det måtte man jo forvente. Forrige helg begynte jeg til slutt å føle meg litt mer menneskelig. Forkjølelsen virket som om den lettet og jeg begynte å tenke fremover mot jul. På lørdag fikk jeg beskjed om at jeg hadde blitt tildelt billetter til screeningen av den nye konsert-dvd’en til Adele (som forresten var fantastisk – anmeldelse kommer på Musikknyheter til uken, nærmere releasedatoen 28. november), og tok med meg 3 venner på Ringen kino på mandag. Formen var relativt god, og orket til og med et besøk på Nighthawk Diner før filmen!!
Men etter at jeg hadde kommet hjem fra filmen , begynte jeg å slite med halsen og nakken. Klaget til venninnen min at jeg kjentes så hoven ut at jeg nesten ikke fikk til å snu på hodet :-s Men tenkte at det var vel ME’n som fikk kjørt seg da jeg var ute, og at dette var reaksjonen.
Men samme natt, i 4-5-tida våknet jeg av at halsen brant, at jeg ikke klarte å svelge og at kroppen verket. Da morgenen kom var jeg ikke det spor bedre, så oppgitt tenkte jeg at jeg fikk “bygge hi” for ENDA en forskjølelse. Tok paracet og dro ut og kjøpte nye lager med halstabletter, nesespray og smerte/feberstillende. På kvelden var jeg så dårlig at jeg skalv, og begynte å ane at det var mer på gang enn bare forkjølelse.
Neste morgen fikk jeg hastetime hos legen, og jessda, her var det langt fremskreden halsbetennelse (etter én dag!!) og med ekstra streptokokker på toppen. Både bakterielt og viralt med andre ord. Legen min er en humoristisk edelsten, og da jeg sto i korridoren og ventet på mer beskjed etter å ha tatt prøve nr. 3 eller 4, sa hun “gå inn på kontoret mitt og lek med lego du!” hahaha :D Humor hjelper masse på humør og mot i sånne situasjoner. Hun sa også at halsen min “var stygg som et mareritt” og at hun skulle sende meg hjem med “hauger og lass med antibiotika, det er iallfall helt sikkert”. I tillegg ville hun ha meg tilbake på kontroll etter to dager, for å sjekke at det gikk riktig vei, og fikk streng beskjed om å ta kontakt eller dra på legevakten ved den minste forverring.
Dro hjem og gikk i hi. Dagen etter fikk jeg bihulebetennelse på toppen, sånn bare for å få det enda litt bedre.
Fredag dro jeg tilbake til legen, og selv om CRP’en hadde sunket fra 107 til 80 (skal egentlig være på 0-3) var hun ikke helt fornøyd, og vil ha meg tilbake igjen på tirsdag, fortsatt med samme melding om legevakt hvis jeg blir verre. I tillegg har jeg nå fått streng beskjed om å unngå folkemengder siden immunforsvaret mitt er helt kaputt, så julehandelen kan jo bli interessant :-s
Så i helgen har jeg gjort ekstremt lite. Hatt ei god venninne på besøk og kost meg med konsert DVD’er, men alt jeg måtte avlyse av vennemiddager og konserter (IGJEN) ga hele helgen en litt bitter smak i munnen. Likevel har jeg da virkelig kost meg, og sitter her nå med The Walking Dead (ZOMBIER!!) på TV’n, klementiner og sjokolade på bordet, og dyne i sofaen. Feberdrømmer og antibiotikamareritt står for en annen del av “underholdningen” hehe. SKulle ønske jeg kunne slutte å ha mareritt om terroren i Oslo snart bare.
Så.. da er vel de neste to ukene sånn ca som de.. tja.. 8-9 forrige? I seng/sofa med sykdom, nå bare med antibiotika i tillegg til alle de andre medisinene. Hurra! Venninna mi kjøpte med Kaizers Orchestra DVD’en til meg igår da, det hjalp! Og snart skal hun få ut og kjøpe Adele-DVD’en også for den skal jeg ha!! :D
Ylvis <3
Overlevde konserten! Droppa oppvarmingsartist og var på plass et par minutter før de startet. Så får vi se hvordan det går imorgen!
Feirer med siste genistrek fra Ylvis! :D
To concert or not to concert.. that’s the question
I kveld spiller Fleet Foxes på Sentrum Scene i Oslo. Jeg kjøpte billetter i AUGUST!! Og har gledet meg som en unge siden da. Helt til nå, hvor jeg ligger utslått med en avsluttende mykoplasmainfeksjon og dønn forkjøla i tillegg. For ikke å snakke om hva slags effekt dette har på ME’en.. Jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre ikveld.. dra og se hvor lenge jeg holder og satse på at jeg kommer meg hjem igjen? Jeg er så forkjøla at jeg har dotter i øra så hører nesten ingenting heller :-/
Eller bli hjemme, gå glipp av en konsert jeg har gledet meg til i 3 mnd, og masse billettpenger? Gah.
Lauren Cooper, please cheer me up!
Gir opp snart
Nå har jeg vært mer eller mindre sengeliggende i to mnd, hvilket er ille nok i seg selv, men det er grunnene til det som er så teite. Fikk jo først et lungevirus som slo meg helt ut. Har vært hos legen fler ganger, men de tar hals/neseprøve og finner ingenting. Nå har det jo gått en mykoplasmaepidemi her, men har de testet meg for det? Neida, ikke en eneste gang. Nå har endelig hosten gitt seg littegrann, men da blir jeg dønn forkjølet og blir slått ut av det isteden. *dunker hodet i bordet*
I tillegg har jeg så betent rygg/nakke/ledd nå at jeg klarer ikke å snu på hodet, sitte eller ligge ordentlig, jeg er kvalm av smertene, og til og med øynene verker.
Alt dette hadde jeg kunnet takle helt fint, hadde det ikke vært for at jeg må avlyse så mye. Både ting jeg har sagt ja til for lenge siden, og ting jeg i overmot har planlagt nå. Jeg får til en liten ting en dag, avtaler en like liten ting dagen etter, men våkner opp dagen etter av at jeg har så vondt at jeg ikke får puste. Så må jeg avlyse ting igjen. 30 års- dager, konserter, kafébesøk, hjemmebesøk for å muntre opp syke venninner, intervjuer jeg har blitt tilbudt.. har ikke engang fått lett frem papirer jeg skulle vært hos legen/nav med for en mnd siden.
Jeg er så lei av å skuffe folk hele tiden. Jeg fatter ikke at noen orker å være venn med meg.
Det her ble en deppa post gitt, beklager :(
Håp
Idag sprakk bomben som det har vært summing om på twitter og diverse andre sosiale medier i fler dager. De KAN ha funnet ikke bar løsningen på hva ME er, men også hvordan behandle det.
Vi som er syke av dette svineriet har jo visst lenge at det ikke er psykisk. De som har ymtet frempå om at det kan være immunsystemet som sliter, at det kan være autoimmunt eller noe lignende, har alltid fått slengt tilbake at det enten er psykisk, overproduksjon av adrenalin, kosthold (bytt over til lavkarbo eller kutt ut alt du noensinne har tenkt på som mat), eller retrovirus like skumle som – eller skumlere enn – HIV.
Men idag kom resultatene fra Haukeland som viser at det virkelig KAN være autoimmunt, og at de kan ha funnet en medisin som faktisk virker. Jeg kan altfor lite om fagtermer og vil ikke påberope meg kunnskap jeg absolutt ikke har, så derfor ber jeg dere isteden om å se på DETTE.
Istedenfor den samme knusende knugende angsten jeg og fler andre følte da vi fikk nyhetene om et mulig retrovirus, kjenner jeg nå bare et enorm (og samtidig forsiktig) håp for fremtiden. Kanksje man kan få livet i gave. Kanskje jeg kan få studert alt det jeg ønsker å studere. Kanskje jeg kan få tjene mine egne penger! Kanskje jeg kan få flytte til LONDON!!! :D :D :D
Bare det å få slite med studiesøknader heller enn NAV-søknader.. åhhhhh det hadde vært livet :D
Og, et tilleggsønske: at denne bloggen en dag blir omgjort til en ytterst normal, kjedelig og en-på-dusinet rosablogg som ingen andre enn meg selv finner interesse i! XD Jeg er veldig takknemlig for dere lesere, skulle bare ønske at vi ikke trengte slike blogger i det hele tatt. Some day :) Soon! :D
Vettskremt
Som jeg fortalte for et par dager siden har jeg klart å pådra meg virusinfeksjon i lungene. Etter å ha gått på morfinhostesaft i noen dager er hosten mye bedre, men jeg er helt totalt utslått. Ikke sånn typisk ME-utslått med lyd/lydskyhet, feber og muskelsmerter, men rett og slett bare helt tømt for alt av krefter. Klarer ikke å fordøye mat, knapt å gå på do.
Problemet er at om 2 dager skal jeg til Island!! Turen ble bestilt for nærmere et år siden, men hvordan skal jeg klare dette da, når jeg ikke klarer å sitte engang?? Jeg får ikke pakket, ikke handlet inn det som trengs.. på tirsdag skal jeg på møte med NAV og deretter plukke opp hun jeg skal på tur med på stasjonen..
AKkurat nå er jeg vettskremt.. hadde vi vært fler som skulle på tur hadde det ikke vært noe problem, da hadde jeg kunne blitt hjemme og bare tapt på det selv, men siden vi bare er to som drar så er det ikke bare mine penger som står på spill, men venninnen min sine også. For ikke å snakke om hvor lenge vi har gledet oss til dette. Blir uansett ikke noen hurramegrundt tur siden jeg er syk og hun er høygravid, men skal jeg ikke klare dét engang da??
Høydepunktet skulle være en Björkkonsert i Reykjavik, men da må man jo komme seg dit :(
Klarer ikke å slutte å gråte :(
