Jeg er ei 31 år gammel jente som har diagnosen ME/CFS. Jeg har hatt denne sykdommen siden jeg var i 9- års alderen, altså mesteparten av mitt liv og kan egentlig ikke huske hvordan det var å IKKE ha dette som en del av mitt liv. Jeg er ikke sykdommen min, jeg er fotograf og musikkskribent. Jeg bare kan ikke jobbe vanlig pga nettopp den.
Dette er ikke en blogg fylt av sykdom eller fakta; av studie-rapporter; av vitenskap; av tall og teorier eller av klaging. Selv om det nok kommer til å komme innslag av alle stikkordene ovenfor, så er det ikke derfor jeg starter denne bloggen. Slikt får man jo høre overalt så fort ordet ME er nevnt.
Mitt mål er å opplyse verden om hvordan hverdagen til en gjennomsnittlig 31- årig middels rammet ME-pasient kan arte seg. Jeg er ikke kronisk sengeliggende, er heller ikke fullt oppegående. Men jeg prøver å skape meg et liv jeg kan se tilbake på med glede, og det er det jeg vil dele med dere. Kanskje vil noen lese det og få noen a-ha opplevelser.
Kanskje noen vil kjenne seg igjen. Kanskje ingen kommer til å lese et ord av det jeg skriver, men jeg skriver like mye for meg selv, for å følge min egen utvikling og få “skrevet av meg” ting. Og å få dille om alle lidenskapene mine. Og de er det MANGE av! Be afraid, be very afraid! XD
Jeg leser deg! Jeg liker holdningen din, å gi liv til det livet en lever gir kvalitet og mening. Vi trenger mening i livet og noe godt å se tilbake på, selv om vi ikke får gjort mange fysiske og praktiske ting. Vi er verdifulle som vi er fordi vi er!
Takktakk D
Det er vi absolutt, vi må bare finne vår egen vei, og ikke definere oss selv gjennom samfunnet slik det har blitt idag.
Man er ikke hva man jobber med lenger selv om det oppleves slik. Man er den man er i kraft av seg selv :)
Hei, jeg vil bare si at du er lagt til i oversikten over ME-blogger hos meg.
Anne-Helene/melivetpaaslep
Det var hyggelig å høre :) Takktakk :)