Skjelden har Green Days “Wake Me Up When September Ends” vært mer accurate enn iår. Er vanligvis litt nedfor i september siden det betyr at sommeren er over, men i år var det kroppen som kræsjet. Så den siste måneden har jeg mer eller mindre tilbragt i sengen/ på sofaen. Så driiitkjedelig! Er jo like ADHD i hodet for det, så blir totalt indre kræsj i tillegg!
Og da vi kjøpte maling forrige uke var det ei dame som hostet på meg, og etter det har jeg også hostet! Ingen ordentlig forkjølele, BARE hoste. Så sært!
Har sett 5 sesonger av Dr. Who, 3 sesonger Miranda, gjentatte repriser av alle The Mighty Boosh- boksene mine, og uttallige timer med Hollyoaks og Hotell Cæsar. What a life! Men har også fått hørt på masse musikk og endelig har nyeste albumet til Kasabian kommet ut. *elske*
Kasabian – Velociraptor
Men på torsdag var jeg på “luftetur” med en venninne, og med god hjelp av rullestolen (for ikke å gå rett på trynet igjen) tok vi oss en tur til Frognerparken og så på høstfargene i sommervarmen. Småironisk – varmere de siste dagene i September enn det var i hele August! Vi satte oss på en benk og spiste kake og hele dagen var bare nydelig!
Foto: Elise K. S
Etterpå dro vi hjem til meg og lo oss halvt fordervet av The Mighty Boosh Live og spiste indisk mat. Utrolig hva sånt gjør for humøret og psyken! *stor klem til Elise*
Igår våget jeg meg en kort kort tur til byen for å sitte på Aker Brygge en liten stund med en annen venninne og drikke kaffe og dukke unne onde onde måker, og jeg overlevde det også gitt!! God form idag, bare hosten som henger igjen enda.
Så da MÅ det jo være på vei oppover igjen! :D
